Det kan ikke understrekes sterkt nok. Alle som kommer til mål i Finnmarksløpet er vinnere. Blant de som bryter er det også vinnere. Finnmarksløpet er en ekstremøvelse i forberedelser og pågangsmot. Motivasjonen til alltid prøve å gjøre Finnmarksløpet som arrangement enda litt bedre, den ligger i å se hvordan mennesker og dyr står på for å kunne stille til start.
I snitt trener hvert team ca. 5 000 km. Det koster mange penger og masse tid. Mye skal forsakes og mange motbører må bæres. Vi må ikke glemme at dette er frivillig, men at så mange gjør jobben for å kunne stille til start er altså helt utrolig. For enkelte blir oppgaven for tøff. Det kan skyldes uhell underveis, uheldig valg, eller litt for dårlig grunnlag. Uansett, vi er utrolig takknemlig for at så mange stiller til start og gjør Finnmarksløpet til «Vinterens vakreste eventyr».
Med dette sagt, er det tid for å skrive litt om de som vi tipper kommer til å kjempe om de øverste plassene. Dette er en konkurranse, noen skal vinne.
FINNMARKSLØPET JUNIOR
Dette er normalt den vanskeligste klassen å plukke ut favoritter. Å løpe 200 km veldig fort med så mye hvile som disse hundene får underveis, det er det mange huskier som er kapable til. Både i 2017 og 2018 var det nok få som hadde tippet rett vinner. Vi har allikevel ekstra tro på en av årets rookier.
Espen Burger er vår største favoritt. Årsaken er at familien har hunder som er ekstremt gode til små langdistanseløp. Dette har far, Stefan Falter, bevist før og Espen har vist seg fram noen ganger selv. I Bergebyløpet suste han nylig gjennom 150 km løypa med sitt 6-spann med betydelig bedre kjøretid enn de raskeste 8-spannene.
OPPDATERT: ESPEN HAR DESSVERRE SKADET UNDER EN AV DE SISTE TRENINGSTURENE OG KAN IKKE STARTE I 2019. VI ØNSKER ESPEN HJERTELIG VELKOMMEN I 2020.
Ole Henrik Isaksen Eira vant i 2018. Han har trent bra denne sesongen og har høstet god erfaring gjennom fjorårets seier. Klart Ole Henrik må regnes med.
Maria Jøraholmen imponerte stort i 2018. Da ble det tredjeplass av 17 startende. Marias famille har kort fartstid som langdistansekjørere, men de har gjort noe rett. Maria kjørte et fint juniorløp i 2018. Nå har hun høstet enda mer erfaring og vi vet at hun har vinnerskalle. Spennende blir det.
FINNMARKSLØPET 500
Det er noen navn vi er temmelig sikre på å se langt opp på resultatlista, så er det noen vi er litt spente og usikre på. I tillegg dukker det opp noen troll av esken som ikke mange forutså. Sistnevnte kategori har vi naturligvis overhodet ikke grunnlag til å skrive om.
Vi koker det litt hardt ned i år, kun seks navn blir omtalt. Her er det rom for at «Finnmarksløpets eksperter» kan gå på en smell, med det gjør da ingenting (det har vi gjort før).
Harald Tunheim er mannen som må slås dersom man skal vinne FL-500 i 2019. Maken til konkurranseskalle skal man lete lenge etter. Vant på overbevisende måte i 2018 og leverte et meget bra Bergebyløp en måned før løpsstart. Den lengre og hardere utgaven av FL-500 som ble presentert i fjor, den passer Harald veldig godt. Fyren har kjørt hund siden pil og bue og han vet ikke hva plassering et stykke ned på lista er for noe. Seks ganger har han stått øverst på pallen i Finnmarksløpet. Har han fått ferten av Engholms «uslåelige» rekord på 11?
Elisabeth Edland slipper å stå som den aller største favoritten i 2019, men hun får finne seg i å bli den vi tror har størst sjanse til å skyve Tunheim ned fra øverste platå på pallen. Elisabeth er en 8-spann legende i høyst levende utgave. Hun har enkelt og greit vunnet omtrent alt som kan vinnes. I fjor bommet hun litt på hvile, og ting ble ikke helt slik hun ville. Vi er usikre på om løpet slik det har blitt, er litt for langt for Edland, men du verden det er vi ikke sikre på. Hun har en tendens til å komme grusomt sterkt tilbake når hun har bommet ett år, det er en lei statistikk for alle andre i klassen.
Krister Höök blir et skikkelig spenningsmoment. Han imponerte stort i 2018, den nye versjonen passet perfekt. Dette har gitt blod på tann for Tana-mannen (som opprinnelig er svensk), og vi har innsideinformasjon på at han har trent meget bra. I fjor var første gang Krister konkurrerte på alvor. Nå tror vi han er så hardt bitt av konkurransebasillen at vi kan få et nytt storløp.
Team Lyrek har med to gode kjørere i denne klassen.
Vidar Myklevoll har mistet en del av oppladningen grunnet sykdom, men nå peker pilene pent oppover og han legger ikke skjul på at kennelen har mange gode løpshunder for øyeblikket. Når Vidar, som i år har tenkt å konkurrere for fullt, har gjort sitt valg så er det selveste
Hanna Lyrek som velger sitt spann. Hanna imponerer igjen og igjen. På ett år har hun fullført Bergebyløpet 650 (2. plass), FL-1200 og Femund 650. Vi minner om at hun fylte 19 år i november.
Vi ble veldig usikre på hvem som skulle få den sjette og siste omtalen.
Ronny Wingren får den under tvil. Etter en god start, var siste del av Femundløpet 650 i år lite imponerende av finlenderen som har gode tall og vise til i Finnmarksløpet. Hvis han har fått restituert godt nok, er det likevel en god sjanse for at Wingren junior kan prege løpet enda en gang.
Da dette ble skrevet var det hele 85 spann på deltakerlista. Det føltes riktig å «droppe» noen flere navn ned i «kjempeomtopplasseringkassa» klar – ferdig – gå.
Maren Lindahl – Arnt-Magnus Gamst – Ole Wingren – Bjørnar Hansen Østigård – Andrè Fjørtoft Bjørnstad – Mina Skjøthaug Karlstrøm
Synsingen her er gjort av Ole Sigleif Johansen og Trond Anton Andersen
FINNMARKSLØPET 1200
Så til de som er på en ukes tur rundt i skog og mark og vann og elv og vidde og fjell og dal og natt og opp og ned og fyttikatta det er langt. Ruta går altså fra Alta til Kirkenes og tilbake igjen. Ett tusen, to hundre kilometer.
Her har vi rett og slett laget en 10 på topp liste. Dette er slik to «eksperter» ser for seg øverste del av resultatlista når løpet er over.
Dallas Seavey kommer altså den lange veien fra Alaska for andre gang. I fjor ble det tredjeplass, Seavey har dominert i Iditarod fram til 2018 da han kom hit. Han er ung, råsterk og han er virkelig på hugget. The man to beat.
Petter Jahnsen vant i 2017 og har stor tillit hos oss som skal rangere. Ikke lange løp denne vinteren, toppformen er siktet inn på å være først inn til mål i Alta i FL-1200.
Birgitte Næss er en de som har vært mest stabil i toppen av åpen klasse. Hun er flink til alltid å prestere bra, selv om det ikke blir toppen av pallen. Birgitte kjemper om Saltdalshytta og har mye å kjøre for i 2018.
Thomas Wærner har en vanvittig bra kennel for øyeblikket. Første og tredjeplass i Femundløpet for han og handler Sivert Kjøsnes er helt wow. Men så var det den forbannelsen da. I moderne tid har ingen klart å vinne Femundløpet og Finnmarksløpet samme sesong.
Petter Karlsson burde være nummer 1 mener sikkert noen. Han har tross alt vunnet løpet både i 2016 og 2018. Vel, årets Femundløp var ikke veldig imponerende av svensken. Raske spor vil være stor fordel Karlsson, det tror vi ikke det blir.
Ronny Frydenlund er en outsider. Ronny har prestert bra i mange år, men aldri helt til topps. Det virker som om Ronny har trent svært bra denne sesongen og spannet så veldig fint ut under Femundløpet.
Kristian Walseth setter vi som nummer 7 på lista, det fnyser nok Walseth av. Han har et veldig rutinert spann og sier selv at enten blir det helt i toppen, eller så blir det koselig plystretur og 15. plass.
Marit Beate Kasin var svært skuffet etter at det endte med bryt i fjor. I år har hun ligget lavt i terrenget. Har hun det nye gode storspannet klart i 2019, vi er litt usikre.
Ola Brennodden Sunde har mest sannsynlig ett av de beste spannene. Det har alltid Brennodden. Det handler mer om mannen på meiene, det har gjerne «skjedd noe» de gangene han har deltatt. Finn flyten, så finner du en plass betydelig høyrere opp på lista Ola.
Arnt Ola Skjerve er like uberegnelig som sjøbrisen i Berlevåg. Vi vet rett og slett ikke hvor han står. Han kan kjøre et rolig løp og komme inn med 14 av 14 hunder som nummer 15, han kan også finne på å konkurrere skikkelig og komme inn med 13 av 14 hunder som nummer 3. Tvilen komme ikke tiltalte til gode.
Skulle lista bli akkurat slik, blir vi overrasket selv. Dette blir jo halvkvalifisert gjetting. Det vi helt sikkert kan fastslå med stor sikkerhet og høy grad av mest sannsynlighet er at det er et startfelt med mange gode hundekjørere som har mulighet til å kjempe om både seier, hytte, heder og ære. Vurdert av Trond Ørslien og Trond Anton Andersen.